Anniken og jeg selet på Sørlill lørdag ettermiddag. Sola strålte, og alle var blide og fornøyde (ja, tilogmed Sør hadde øra framover). Vi ante fred og ingen fare, og la i veg. Men sommeren og sola bringer med seg tørke, og alle bøndene hadde tenkt det samme: Vi må vanne jordene våre! Og stakkars Sørlill som er hardt angrepet av vannvognangst!
En noe skeptisk Sørlill titter på en skummel vannvogn...
Det hører med til historien at for noen år siden ble hun veldig skremt av en vannvogn som ble skrudd på rett ved beitet, og siden den gang har hun vært redd (pluss at hun er litt redd av seg selvfølgelig.. hehe).
Men vi kom oss forbi de fleste vi, helt til en STOR vannvogn var plassert MIDT i veien, og den bråka FÆLT! 
Ikke til å spøke med...
Skrekk og gru, Sørlill ville helst snu, og vi måtte nesten gi opp, men endelig etter mange forsøk snek vi oss forbi den skumle vannvogna og fikk fullført turen vår! Aldri en tur med Sør uten drama!! ;)
Anniken kjører Sør med stødig hånd!
Men ingenting måler seg med sene ettermiddagsturer med hest, uansett! Vannvogner er ikke til å komme utenom;) Og nå HAR Sørlill sett DET og! :P
